VOKSNE

Virkninger/reaksjoner etter overgrep
Reaksjoner etter overgrep kan være mange og ulike. Noen vil være felles for menn og kvinner, andre kan være forskjellige. Noen kan være personavhengige mer enn kjønnsspesifikke.

NOEN VANLIGE REAKSJONER HOS VOKSNE KVINNER UTSATT FOR SEKSUELLE OVERGREP/INCEST I BARNDOMMEN:

Tilbakevendende depressive perioder

Søvnproblemer

Angst, eller tilbakevendende angstanfall

Følelsesmessig nummenhet, vansker med å uttrykke følelser i sin alminnelighet – bortsett fra sinne

Problemer med nære følelsesmessige relasjoner grunnet redselen for å bli sviktet og misbrukt på nytt

Skyldfølelse grunnet sin ”passive deltakelse” i overgrepene

Følelse av verdiløshet – ingen selvtillit, verken som kjønn eller individ.

Selvoppfattelse knyttet til seg selv som seksualobjekt. Det hun er mest fortrolig med, er å bli utnyttet.

Ledd-/muskelsmerter

”Uforklarlige” smerter

Spiseforstyrrelser i form av anoreksi, bulimi, overspising..

Selvmordstanker, selvmordsforsøk

Rusmisbruk, -avhengighet

Selvdestruktivitet av ulik karakter

Går stadig inn i nye mishandlingsforhold/utnyttelsesforhold

NOEN VANLIGE REAKSJONER HOS VOKSNE MENN SOM HAR VÆRT UTSATT FOR OVERGREP I BARNDOM OG OPPVEKST:

Følelsesmessig kald; kan ikke/har problemer med gråt, forelskelse, sinne, hat, nag, glede.

Følelsesmessig forvirring i forhold til legning: Er jeg heterofil, homofil, bifil..?

Angst for selv å bli overgriper mot barn

Fobier/redsler i f.eks selskap, i fly, for å gi en klem. Tanker om å hoppe utfor stup, foran kjøretøy, homofobi

Murer seg inne. Har svært lav selvtillit, tør ikke prate..

Tilbakevendende depressive perioder

Søvnproblemer, mareritt

Angst og tilbakevendende angstanfall

Psykosomatiske symptomer som muskelsmerter i skuldre, nakke, kramper og svimmelhetsanfall

Tør ikke stole på noen eller vise følelser på grunn av redsel for å bli sviktet og misbrukt på nytt

Problemer med sosial kontakt, isolasjon grunnet angst for å bli avslørt, avvist eller fordømt

Problemer med nære fysiske/seksuelle forhold grunnet minnene de vekker

Skyldfølelse grunnet egen forestilling om ”deltakelse” i overgrepene

Helingsprosessen

”Det nytte itte å berje seg for fossen: Da hoppe du bære på en stein da, og der står du. Men blir du med til botnes så kjem du reinvaska oppatt. Det er det som æ så rart.” Fritt etter ”Tia og timen” i Dørstokken heme, Alf Prøysen

Vi lar Prøysens kloke ord lede oss til et viktig tema for incest – og overgrepsutsatte: Heling og helingsprosesser – hvordan er det mulig å komme ”reinvaska oppatt” etter overgrep?

Fasene i en helingsprosess er mange og utfordrende. Det er et slit, et tungt og krevende arbeid, det å skulle reparere, et skadeskutt menneske, seg selv. Men spør de som har vært gjennom det – de fleste vil nok si at det er verdt slitet!

”Tia, tenkte vi. Det er tia som æ fali. Men det æ feil det. Blir du med under når du føler at tia og timen vil det, stig du høgere etterpå enn du hadde drømt om. Rasa du i mot så står du på såmmå flekken æilt du tråve og går, herje og flyg..”
”Tia og timen” i Dørstokken heme, Alf Prøysen

Selv om de fleste fasene vi beskriver her i fortsettelsen er nødvendige å gå gjennom som en del av bearbeidingen av overgrep, er det noen faser – akuttfasen, å huske overgrepene, konfrontering av familien og tilgivelse – som av forskjellige årsaker ikke vil være oppnåelig for alle utsatte. De vil likevel kunne ha utbytte av bearbeidingsprosessen!

FASENE

Beslutning om å heles
Første steg er å se hvordan de seksuelle overgrepene virker inn på livet ditt i dag. Deretter må du ta en beslutning om å arbeide mot å bli ”hel”, en beslutning om å gå inn i en prosess der du bearbeider smerten og ettervirkningene av overgrepene.  Dyp heling skjer bare når du har valgt det og er villig til å forandre deg.

Akuttfasen
Når du begynner å få tak i minner og følelser som har vært fortrengt, kan livet ditt bli helt kaotisk. HUSK – dette er bare en fase, krisa vil ikke vare evig.

Å huske
Mange overgrepsutsatte fortrenger alt som skjedde i barndommen. De som ikke glemmer de aktuelle hendelsene, glemmer ofte følelsene som var knyttet til dem. Å huske er en prosess som også må inkludere følelsene.

Å tro at det skjedde
Incest- og overgrepsutsatte tviler ofte på sine egne opplevelser. Å tro at det virkelig skjedde, og at det skadet deg, er en viktig del av helingsprosessen.

Å bryte tausheten
Nesten alle voksne utsatte hemmeligholdt overgrepene i oppveksten. Å fortelle en annen om overgrepene setter kraftig fart på helingsprosessen og kan fjerne noe av skammen.

Å forstå at det ikke var din feil
Barn tror vanligvis at et overgrep er deres egen skyld. Voksne utsatte må legge skylda dit den hører hjemme – på overgriperens skuldre.

Å ta kontakt med barnet i deg
Mange har mistet kontakten med sin egen sårbarhet. Å bli kjent med ditt indre barn kan gi økt innlevelse og sjølomsorg, mer sinne mot overgriper og større nærhet med andre.

Å stole på seg selv
Den beste veiviseren i helingsprosessen, er din egen indre stemme. Å lære å stole på egne sanser, følelser og intuisjoner gir en basis for videre heling.

Sorg
De fleste utsatte har ikke kjent på de tap de har lidt, verken som barn eller som voksne. Å sørge er å gi plass til fortvilelsen over disse tapene, slippe fram smerten og dermed kunne være til stede i nåtida.

Sinne – ryggraden i helingsprosessen
Sinne kan være en sterk og frigjørende kraft. Enkelte incest- og overgrepsutsatte er for lite i kontakt med den, andre for mye. Uansett – det er avgjørende å styre raseriet klart og konsist mot overgriper og de som ikke beskyttet deg.

Åpenhet og konfrontasjon
Dirkte konfrontasjon med overgriper og/eller familien er ikke noe alle skal gjøre. Men hvis det skjer, kan det ha stor og positiv effekt.

Tilgivelse
Å tilgi overgriper er ikke en nødvendig del av helingsprosessen. Mange kjenner at det er godt å tilgi – ikke for overgripers skyld, men for sin egen del.

Åndelighet
Å kjenne kontakt med ei kraft som er større enn en selv, kan være en hjelp for mange. Du kan finne denne kontakten gjennom religion, meditasjon, i naturen eller i en støttegruppe.

Fortsettelsen
Etter som du beveger deg gjennom fasene – igjen og igjen – blir du gradvis helet. Følelsene dine og tankeprosessene stabiliseres. Du vil kunne få et avklart forhold til overgriperen og til familien din. Du har ikke hvisket ut fortida di, men dype, varige forandringer har skjedd med livet ditt Du greier å ta positive valg. Med bedre konsentrasjon, større innlevelse og mer styrke kan du skape deg et godt liv.

Fasene vi har beskrevet her er oversatt og omarbeidet ut fra boka Courage to heal. The stages.